Tilbake
Bransjeindikator

Tøffere tider i bygg og anlegg

SpareBank 1 SMN er bekymret over utviklingen innen bygg og anlegg. Antall konkurser øker til tross for høy aktivitet. Og framover faller aktiviteten. Blant de 20 største konkursene i Midt-Norge i fjor stod bygg og anlegg for 65 prosent av dem. I Konjunkturbarometeret per fjerde kvartal 2019 beholder banken fortsatt gult flagg på bygg og anlegg, og det forventes ikke bedring fremover. Aktiviteten ventes å flate ut som følge av færre samferdselsprosjekter og mindre bygging av boliger.


SSBs produksjonsindeks viste en årsvekst i bygg og anlegg på 3,9 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2019. Anleggsvirksomheten øker mest, med 6,0 prosent, mens byggevirksomheten hadde en samlet vekst på 3,3 prosent. Veksten er drevet av store offentlige investeringer i infrastruktur. Regionalt nettverk forventer nå at veksten vil flate ut fremover, blant annet som følge av fullføring og utsetting av flere samferdselsprosjekter. I boligmarkedet sliter fortsatt mange prosjekter med manglende forhåndssalg. Kombinert med at boligprisutviklingen fremover forventes å være svak kan dette medføre at mange boligprosjekter ikke blir påbegynt. Konkursnivået i næringen fortsetter å øke, både på landsbasis og i Midt-Norge. I Trøndelag og Møre og Romsdal var antall konkurser 8 prosent høyere i 2019 enn året før. Konkursene rammer i første rekke de mindre byggebedriftene.

 

Kontorledigheten innenfor næringseiendom i Trondheim og Ålesund ble redusert noe i 3. kvartal i fjor, etter en økning høsten 2018 som følge av nybygging. I Trondheim var ledigheten oppe på 11,6 prosent i løpet av våren i fjor, men er nå redusert til 10,7 prosent. I Ålesund var ledigheten ved årsskiftet i fjor anslått til 11,2 prosent, men er nå 10,6 prosent. Det kan påregnes en svak økning fremover i begge byene som følge av ytterligere tilførsel av nytt areal. Den høye arealledigheten vil kunne gi press på leiepriser og verdier. Samtidig vurderes det å være en sterkere differensiering mellom attraktive og mindre attraktive lokaler, blant annet som følge av økt fokus på bærekraft. Utfordringene i varehandelen vurderes å gi økt risiko for næringseiendom med stort innslag av leietakere fra denne næringen.

 

Veksten i varehandelen er svak og drives primært av prisveksten. Justert for denne er årsveksten i detaljhandelen per november på bare 0,2 prosent. Blant annet svekkes salget av klær, sko og sportsutstyr, men også netthandelen viser avtagende veksttakt. Kjøpe-sentrene opplever lavere vekst enn den generelle detaljhandelen. Konsumveksten svekket seg videre i tredje kvartal, blant annet grunnet noe lavere nybilsalg. Husholdningenes disponible inntekt økte noe i 2019 fra et lavt nivå, men utsiktene er svake grunnet svekkede utsikter for norsk økonomi og forventning om noe økt inflasjon. Samtidig svekker forbrukerindikatorene seg noe, blant annet som følge av at husholdningene ønsker økt sparing. Konkursnivået i varehandelen er fortsatt på et høyt nivå, og i Trøndelag og Møre og Romsdal var antall konkurser 12 prosent høyere i 2019 enn året før.

 

Aktiviteten har økt i 2019 for offshore service fartøy som følge av økt etterspørsel i enkelte segment, men tilbudsoverskuddet i næringen presser fortsatt ratene. Markedet for forsyningsskip (PSV) ble mer positivt enn markedet for ankerhåndterere (AHTS) i 2019. Spotmarkedet i 4. kvartal er som forventet svakere som følge av vintersesongen, men har i 2019 vært bedre for PSV enn i tidligere kriseår. Subseamarkedet har bedre markedsbalanse enn supply, men har vært svakere enn forventet i 2019 og vesentlig bedring ser ikke ut til å komme for alvor før i 2021, blant annet som følge av økt investeringsaktivitet for oljeselskapene. Norske petroleumsinvesteringer forventes å øke videre til 2020 for deretter å avta, mens veksten i globale oljeinvesteringer forventes å ligge på mellom 6 og 9 prosent i perioden frem til 2021. Opplagsflåten reduseres fortsatt noe. Totalt er rundt 65 supplyfartøy fra norske redere i opplag ved årsskiftet, 35 færre enn for ett år siden. Reduksjonen skyldes både økt aktivitet og salg av fartøy.

 

Kombinasjonen av høy kapasitetsutnyttelse og løpende omstilling til nye produkter i nye markeder gir dårlig lønnsomhet for verftene. Omstruktureringen av enkeltverft viser at situasjonen ikke bedret seg mye i 2019, og den lave lønnsomheten som mange av verftene opplevde i 2018 forventes å gjenspeiles også i 2019-regnskapene. Det går noe bedre med de mindre verftsgrupperingene en de større, men også her er lønnsomheten lav. Utfordringer med pågående prosjekter gir svekket kontraheringsevne og vil kunne forlenge lønnsomhetsutfordringene. Kontraheringsaktiviteten avtok også i 4. kvartal og er nå på nivå med ordrereserven i 2016/2017. Ordrereserven er dominert av skip til passasjertransport og havbruk. Lønnsomhetsproblemene hos verftene vil kunne gi ringvirkninger inn i annen maritim industri, men de har greid seg bedre ved omstilling til andre markeder som land- og marinindustri.

 

Innen havbruk hentet lakseprisene seg kraftig inn i 4. kvartal etter prisnedgang gjennom sommeren og inn i 3. kvartal. Ved årsskiftet var pris til produsent i snitt på 77 kr./kg., opp fra 39,8 kr./kg. fra årsbunnen i uke 40. Anslag for 2019 indikerer omtrent uendret produksjonskostnad for oppdretterne, på i overkant av 38 kr./kg. i snitt. Utslaktingen av laks i fjor høst ble høyere enn tidligere forventet (ca 7 prosent), og prognosene indikerer en lavere vekst i 2020 (4 prosent). Dette medfører at vi tror at lakseprisene vil holde seg høye også i år. Brønnbåtrederiene har hatt veldig god lønnsomhet de siste årene, men det er stor nybyggingsaktivitet og mange nye båter vil komme i markedet i 2020 og 2021. For aktørene innen servicefartøy er det god lønnsomhet for de største aktørene, mens de mindre og mer spesialiserte aktørene opplever reduserte marginer.

 

Innenfor fiskeri var det volumnedgang for hvitfisk i 2019 med utgangspunkt i reduserte kvoter, men en prisøkning på mellom 10 og 15 prosent har kompensert for dette. I 2020 vil kvotene på både torsk, hyse og sei øke noe, og basert på en sterk etterspørsel forventes det fortsatt sterke priser. Også innen pelagisk ble volumnedgangen i 2019 kompensert av prisøkning, særlig for makrell med en prisøkning på 20 prosent. Makrellkvoten øker i 2020, men hvor MSC-godkjennelse fortsatt er en usikkerhetsfaktor. Samlet sett forventes de gode tidene for fiskeriene å fortsette i 2020. For fiskeindustrien er det fortsatt sterk konkurranse og lave marginer, og vi forventer fortsatt at strukturering og sammenslåing presse seg fram i fiskeindustrien.

 

Markedsbalansen for de fleste landbruksråvarene har bedret seg noe i 2019, og fjoråret ble en god vekstsesong for bøndene. I 2020 utfordres imidlertid markedsbalansen for melk vesentlig siden eksport av Jarlsbergost skal fases ut, som en følge av at eksportstøtten er vedtatt fjernet. Dette tilsvarer ca. 7 prosent av dagens melkeproduksjon. I tillegg vil økt import og forbrukertrender redusere etterspørselen. Tine antar at melkeproduksjonen må ned med 10 prosent i løpet av 2020. Innen svineproduksjon vurderes markedsbalansen fortsatt å være utfordrende, da støtte til eksport av overskudd av svinekjøtt ikke blir mulig fra 2020. I tillegg fikk utkjøpsordningen av purker i 2019 mindre oppslutning enn forventet.

 

 

Redusert vekst i oljeinvesteringene vil gi lavere vekst i norsk økonomi i 2020:

Det er fortsatt god vekst i norsk verdiskapning, og med en anslått BNP-vekst for Fastlands-Norge i 2019  på 2,5% vil veksten bli på nivå med 2018. Den gode veksten understøttes av god investeringsvekst både innenfor oljesektoren og i tradisjonell industri, kombinert med den svake norske kronen som gir gode konkurransevilkår for norske eksportbedrifter. Arbeidsledigheten er lav, og samtidig er det sysselsettingsvekst. De neste 3 årene forventes det imidlertid at veksten i norsk økonomi vil bli svakere, i hovedsak som følge lavere vekst i oljeinvesteringene i 2020 og reduserte investeringer etter dette. I tillegg vil handelspolitisk usikkerhet spille inn (handelskrig og brexit), selv om det er utsikter til økt vekst internasjonalt i 2020. Norges Bank holdt som forventet styringsrenten uendret på 1,5 prosent i desember. Det betyr at samlet renteøkning i 2019 endte på 0,75 prosentpoeng og nivået er dermed doblet i 2019. Økningene har vært varslet og skyldes den gode utviklingen i norsk økonomi. Rentebanen ble holdt uendret, og dagens rentenivå forventes å vedvare en god stund. Den norske kronen styrket seg med 1 prosent i forrige kvartal, men er fortsatt historisk svak. Gitt den makroøkonomiske usikkerheten framover og en norsk rente som ikke kan ligge langt over den internasjonale, tror vi på en fortsatt svak krone.