Tilbake
Varehandel

Økt konkurranse gir flere konkurser innen varehandel

Svak omsetningsvekst, økt netthandel og økt fysisk handel i utlandet øker priskonkurransen og gir flere konkurser for varehandelen.


Varehandelen utgjør rundt 9 prosent av verdiskapingen i næringslivet og er landets nest største sysselsetter dersom man ser bort fra offentlig virksomhet. Etter en periode med svak vekst i den norske økonomien har veksten i varehandelen også blitt svekket. Norsk økonomi har tatt seg opp igjen og sysselsettingen har økt mer enn ventet, men varehandelen er fortsatt svak.

 

Tillitsindikatorer for husholdninger og bedrifter er på høye nivåer, og vi venter at årslønnsveksten vil stige, men disponibel inntekt forventes likevel å forbli tilnærmet uendret grunnet økning i renten. Inflasjonen er lav, men med nytt inflasjonsmål på to prosent forventes likevel en strammere pengepolitikk. Dette vil kunne dempe veksten for varehandelen fremover. Samtidig fremstår styrkning av kronen og dermed billigere import som jokeren i forhold til en presset lønnsomhet. 1/3 av omsetningen i varehandelen er fra importerte varer og en lavere varekostnad vil derfor ha stor betydning for lønnsomheten.

 

Utviklingen i varehandelen fra 2012 til 2017 viser et klart svakere år i 2013 og en normalisering i 2014 til 2015; etterfulgt av en svekkelse i 2016 og 2017. 2017 hadde kun en årsvekst på 1,8 prosent, mens veksten fra januar til april i år var på 2,3 prosent sammenlignet med samme periode året før, dels grunnet tidlig påske. Volumveksten er klart sterkere og ligger nå over trend. Dette indikerer bedring i tråd med utviklingen i norsk økonomi, men med fortsatt sterk priskonkurranse.

 

Svakt for dagligvarer

Dagligvarer er det største segmentet i varehandelen. Veksten i dagligvarehandelen for 2017 var på svake 1,7 prosent, godt under snittet på rundt tre prosent de siste årene. Hovedårsakene til svekkelsen for dagligvarer er økt grensehandel, svakt konsum og økt salg av konkurrerende varer i lavprisbutikkene. Justert for inflasjonen var veksten tilnærmet null. Hittil i 2018 er veksten noe bedre. Samtidig har også veksten hos lavprisaktørene vært sterkt avtagende med reduserte marginer etter en lengre periode med høy vekst.

 

Økt usikkerhet for personbil

Handel med bil og motor er det nest største segmentet og har opplevd god vekst og god lønnsomhet de siste årene. 2017 var det tredje største salgsåret i historien hvor salget av nullutslippsbiler fortsatte å øke, mens salget av dieselbiler fortsatte å falle. Starten på 2018 har derimot begynt med et lavere bilsalg enn i 2017.

 

Mange leasingbiler ble returnert til forhandlerne på slutten av 2017, og første kvartal i 2018 har derfor blitt brukt til å redusere bruktbillagrene. Trenden er en økning i antall nye biler med El og hybrid. Men leverandørene har utfordringer med å få tak i nok biler. Mange kjøpere står derfor på venteliste mens andre avventer.

 

Fremover vil også nye standarder for beregning av drivstofforbruk og utslippsverdier få store utslag på prisene for plug-In- og selvladende hybrid. Beregninger viser avgiftsøkninger fra 20.000,- til over 70.000,- kr. på biler som i dag er i prisklassen 300.000,- til 600.000,- kr. Dette skaper usikkerhet, og det forventes derfor tilbakegang i nybilsalget på kort sikt og økt andel leie fremover.

 

Vondt og blandet

For sport og fritid har vi sett en markert reduksjon i veksten fra toppåret 2015, men med antydning til bedring i 2018 etter en god vinter. Segmentet er likevel preget av tøff priskonkurranse primært mellom XXL og Gresvig.

 

Elektro deles mellom telecom og elektroniske husholdningsvarer hvor telecom tidligere har bidratt mest til den høye vekst. Veksten innen telecom er betydelig svekket men kompenseres av økning for elektroniske husholdningsvarer. Trenden fortsetter inn i 2018 og er samlet sett svakere enn tidligere.

 

Klær, sko og kosmetikk har igjen snudd ned etter positivt oppsving i 2016. Tekstiler ellers har sterk vekst, men etter en lengre periode med tilbakegang.

 

Byggevarer med mere og jernvarer har redusert vekst, mens møbel og innredning ligger rundt null.

 

Økt antall konkurser

Med utgangspunkt i en periode med svak vekst og presset lønnsomhet ser vi nå en klar økning i antall konkurser for varehandelen. Antall konkurser siste tolv måneder er opp tolv prosent på landsbasis og elleve prosent for Midt-Norge sammenlignet med samme periode året før, på linje med forrige topp i 2013. Det er flest konkurser knyttes til dagligvarer, men primært mindre butikker innen helsekost og kiosk, etterfulgt av servicetjenester til bil som bilpleie, lakk og frittstående verksted.

 

Økningen i konkurser henger naturlig sammen med økningen i antall selskaper med negativt årsresultat i 2016. Økningen i antall konkurser forventes å fortsette etter et svakt 2017, mens oppsving i volum og bedring i norsk økonomi gir grunnlag til forsiktig optimisme frem mot 2020.