Tilbake
Global økonomi

Global oppgangskonjunktur modnes – og heller ikke denne oppgangen vil vare evig

Etter mange års vekst har arbeidsledigheten i rike land falt til det laveste nivået siden 1980. Lønnsveksten tiltar, og investeringsnivået har kommet godt opp. Aksjemarkedene har steget lenge og er høyt priset. Sentralbankene har begynt å sette opp styringsrentene og de langsiktige rentene har økt markant.


Men: Heller ikke denne konjunkturoppgangen kommer til å vare evig. Handelskonfliktene er så langt ikke så omfattende at de direkte vil føre til merkbar nedgang i global vekst, men de kan komme til å påvirke investeringsviljen. Trappes de videre opp vil det med sikkerhet dempe veksten. Selv uten påvirkning fra handelskonfliktene, venter vi en konjunkturnedgang i rike land en gang i løpet av 2019 eller 2020. Særlig i USA, som ligger lengst fremme i sykelen. I fremvoksende økonomier er bildet blandet, men risikoen for et bredt tilbakeslag er ikke stor.

 

Vi frykter ikke en ny finanskrise, hvor en økonomisk nedtur rammer finansinstitusjonene så hardt at de blir slått ut gjennom at nedgangen i realøkonomien blir forsterket ved at heller ikke gode låntakere får finansering. I løpet av oppgangskonjunkturen har bedrifter og husholdninger i de fleste land hvor gjelden steg kraftig før finanskrisen, redusert gjeldsgraden markert og boligbyggingen har vært lav. Da er risikoen for et kraftig tilbakeslag mindre. Før finanskrisen var egenkapitalen i bankene i de fleste land lav, og det skulle ikke mye til å slå dem ut. De ti siste årene har egenkapitalen i bankene steget kraftig og de er langt mer robuste enn før. I Norge er egenkapitalen i bankene doblet på ti år.

 

Norge: På vei opp før olje bunnet, og nå kommer oljesektoren tilbake

 

Norsk økonomi kom raskt i gang etter finanskrisen i 2009 og veksten var god inntil investeringene i olje- og gassnæringen begynte å falle fra et svært høyt nivå fra slutten av 2013 og videre da oljeprisen deretter falt. Nedgangen i etterspørselen fra oljeselskapene ble kraftig og rammet de oljetunge regionene langs kysten fra Agder til Møre og Romsdal hardt. Ledigheten steg markert, særlig i Rogaland, men også på Nordvestlandet. Renten ble satt raskt ned, kronekursen falt, statsbudsjettet ble brukt aktivt for å stimulere vekst og det ble derfor ikke en nedgang i norsk økonomi samlet. Arbeidsledigheten utenom den oljetunge regionen falt.

 

Fra midten av 2016 tok veksten seg opp i norsk økonomi, to år før oljeinvesteringene bunnet ut tidligere i år. Nå stiger oljeinvesteringene og arbeidsledigheten faller over hele landet. Ledigheten er imidlertid ikke spesielt lav og deltakelsen på arbeidsmarkedet (dvs. yrkesdeltakelsen), som har vært svak de siste årene, har begynt å stige. Det indikerer at norsk økonomi har mer å vokse på enn mange andre rike land.

 

 

Vekstpotensialet er likevel klart lavere enn tidligere. Befolkningsveksten er dempet på grunn av langt mindre arbeidsinnvandring. På tross av alle konferanser om digitalisering og alt snakk om at robotene kommer, har veksten i produktiviteten vært langt lavere enn normalt de siste årene, i Norge som i andre land. Derfor har arbeidsledigheten falt, selv om BNP-veksten har vært kun moderat. Det har heller ikke vært – og er fortsatt ikke – rom for særlig vekst i reallønningene.

 

Økte overføringer til statsbudsjettet fra et raskt voksende oljefond har bidratt til vekst i inntekter og etterspørsel i fastlandsøkonomien med 0,4 prosent årlig i to tiår frem til 2017. I år blir finanspolitikken svakt innstrammende i 2018 og er foreslått nøytral i 2019. En ikke ubetydelig vekstimpuls er dermed borte.

 

Vi venter en frisk oppgang i oljeinvesteringene de to neste årene etter at bunnen ble passert tidligere i år. Bedriftene på Fastlands-Norge har økt investeringene de to siste årene, men de er ennå ikke høye og investeringsplanene tilsier videre vekst. Bedriftene har ikke økt gjelden mye de siste årene. Hverken oljebedriftene eller fastlandsbedriftenes investeringer vil være nevneverdig påvirket av en moderat oppgang i rentenivået. Forbruksveksten har vært og vil trolig forbli moderat. Veksten i reallønningene er fortsatt lav og veksten i sysselsettingen er ikke spesielt høy. Selv en forsiktig renteøkning kan dempe veksten i forbruket.

 

Norges Bank hevet renten ett hakk til 0,75 prosent i september, og planlegger å heve renten to ganger i både 2019 og 2020 og minst en gang til i 2021, opp til 2,0 prosent. Dette er en moderat renteøkning, men etter at mange husholdninger har økt gjelden kraftig – og den samlede gjeldsraten har steget mye og spareraten har falt – er det en åpenbar risiko for at selv en liten renteoppgang kan føre til et omslag i boligmarkedet. Boligbyggingen har allerede kommet godt ned fra toppen etter at boligprisene falt i 2017, men byggingen er fortsatt høy. Boligprisene steg i vår, men de siste månedene har de igjen flatet ut. Dersom boligmarkedet svekkes for mye og forbruk og boligbygging dras for mye ned, vil ikke renten bli satt videre opp. Men: Gitt et høyt gjeldsnivå og prisnivå er det en risiko for at boligmarkedet ikke stabiliseres selv om renten ikke heves eller kuttes igjen.

 

Den nominelle kronekursen er fortsatt nær 15 prosent lavere enn normalt, selv om oljeprisen har kommet godt opp. Mange år med særnorsk høy lønnsvekst løftet kostnadsnivået for høyt opp, og valutakursen har bidratt til å få det ned på et rimelig nivå. Kronekursen kan likevel være noe for svak, og vi venter en forsiktig styrking det neste året. Et stort fall i oljeprisen eller et svakt norsk boligmarked kan svekke kronen.

 

Midt-Norge: Noe mer dempet etter to år med god vekst

De regionale konjunkturene i Norge er normalt svært like. Oljenedturen var et unntak, og den rammet hardt opp til Møre-kysten, men langt mildere i Trøndelag. Ifølge bedriftene som rapporterer til Norges Banks regionale nettverk er veksten i Trøndelag noe dempet de siste kvartalene, og forventningene for de neste månedene ligger nå like under gjennomsnittet for landet etter at Trøndelag har rapportert høyere vekst et par år. Veksten på Nordvestlandet har tatt seg bra opp de to siste årene, men den er fortsatt klart under snittet for landet. SpareBank 1 SMNs bedriftsbarometer og NHOs bedriftsundersøkelse indikerer noe større tro på vekst enn Norges Banks nettverk.

 

Møre- og Romsdal vil fortsatt være mer avhengig av aktiviteten i olje og skipsbygging enn resten av landet. Her er utsiktene lyse de neste par årene. Trøndelag er bedre diversifisert, og med unntak av oppdrettsnæringen og byggenæringen som begge har gode år bak seg, er det neppe spesiell nedsiderisiko utover det som følger av mer strukturelle endringer, som f.eks. i detaljhandelen. Byggeaktiviteten i Trøndelag har ligget på et høyere nivå enn normalt de siste årene – enda mer enn i landet samlet. Selv en godt opprettholdt befolkningsvekst – bedre enn i landet samlet på grunn av fortsatt høy innvandring fra land utenfra Europa og arbeidsinnvandring fra Nord/Øst-Europa – er neppe tilstrekkelig til å holde byggeaktiviteten oppe på dagens nivå.