Tilbake
Norsk og internasjonal økonomi

Global økonomi bremser, men neppe bråstopp

Veksten i global økonomi har siden falt fra nær fire til tre prosent siden i fjor. Også her hjemme kan vi vente litt mindre fart framover.


Oppbremsingen i verdensøkonomien har vært bred, men mest markert i rike land. Etter mange år med vekst over det langsiktige vekstpotensialet med et kraftig fall i arbeidsledigheten i rike land til det laveste nivået på 40 år, var det imidlertid bare et spørsmål om tid før nedkjølingen ville komme.

 

Artikkelen er en del av SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer for 2018

 

Handelskonflikten internasjonalt har utvilsomt bidratt negativt. Usikkerhet om det fremtidige handelsregimet, særlig om forholdet mellom USA og Kina, men også om relasjonene mellom USA og Europa, fører til at bedrifter blir usikre hvor de skal investere i ny produksjonskapasitet. Dette fører til at mange bedrifter utsetter sine investeringsbeslutninger. Veksten i husholdningenes forbruk er også klart dempet. Globalt bilsalg har falt markert det siste året.

 

Vi frykter likevel ikke noen ny finanskrise. I løpet av oppgangskonjunkturen har bedrifter og husholdninger i de fleste land hvor gjelden steg kraftig før finanskrisen redusert gjeldsgraden markert, og boligbyggingen har ikke rukket å komme opp på et høyt nivå. Boligprisene er langt lavere enn før finanskrisen. Da er risikoen for et kraftig tilbakeslag mindre. Før finanskrisen var egenkapitalen i bankene i de fleste land lav, og det skulle ikke mye til å slå dem ut. De ti siste årene har egenkapitalen i bankene steget kraftig og de er langt mer robuste enn før, også i Norge.

 

Norge: Veksttoppen passeres nå

Etter oljebremsen i 2015–2017 har veksten i norsk økonomi tatt seg godt opp og er nå klart raskere enn vi kan forvente over tid. Sysselsettingsandelen stiger og arbeidsledigheten er på vei ned. Vi begynner å se tegn på mangel på arbeidskraft og lønnsveksten tiltar forsiktig.

 

Det siste året har et kraftig løft i investeringene i olje- og gassektoren bidratt å trekke samlet etterspørsel og produksjon opp. Produksjonen i oljerelatert industri har steget 12 prosent det siste året, men etterspørselen fra oljeselskapene flater ut i 2020 og i 2021. Lenger fram er anslagene langt mer usikre. Fastlandsbedriftene har økt sine investeringer markert de tre siste årene. Nå signaliserer både industri og kraftforsyning betydelige kutt i investeringene neste år. Investeringene i tjenesteytende næringer er også på et høyere nivå enn normalt.  Vi venter lav vekst i fastlandsbedriftenes investeringer samlet neste år, med risiko på nedsiden.

 

Boliginvesteringene har falt noe fra toppen i tidlig i 2017, men er stabilisert de siste kvartalene, på et nivå som fortsatt er høyt, historisk sett. Rapportene fra boligbyggebransjen spriker. Høyere renter, moderat befolknings- og inntektsvekst og fortsatte reguleringer av bankens utlån samt et uvanlig høyt antall brukte boliger for salg i store deler av landet tilsier ikke en raskere økning i boligprisene og heller ikke høyere boligbygging.

 

Statsbudsjettet har fra 2017 til 2020 (jfr. budsjettforslaget) samlet sett vært nøytralt, inkludert en liten forventet innstramming neste år. Dermed har budsjettet verken tilført eller trukket ut kjøpekraft. Dette er et markert skifte fra de foregående to tiårene. Norges Bank har hevet styringsrenten fire ganger og bankene har satt opp sine utlånsrenter, så langt uten at det har skapt problemer for kronekursen eller økonomien. Vi venter en videre, forsiktig brems i utlånene til husholdningene.

 

Midt-Norge: Lavere forventninger

De regionale konjunkturene i Norge er normalt svært like. Oljenedturen var et unntak, og den rammet hardt langs kysten, opp til Møre, men langt mildere i Trøndelag. Ifølge bedriftene som rapporterer til Norges Banks regionale nettverk er veksten i Trøndelag noe dempet de siste kvartalene, og forventningene for de neste månedene ligger under gjennomsnittet for landet. Samme signal sender også SpareBank 1 SMNs forventningsbarometer.

 

Møre og Romsdal vil neppe få ytterligere stimulanser fra oljeinvesteringene og vil være mer avhengig av ordinær skipsbygging, maritim- og marin industri. Bedriftene har vist betydelig evne til omstilling fra leveranser til oljesektoren til andre markeder. Trøndelag er bedre diversifisert, og med unntak av oppdrettsnæringen og byggenæringen som begge har gode år bak seg, er det neppe spesiell nedsiderisiko. Byggeaktiviteten i Trøndelag har ligget på et høyere nivå enn normalt de siste årene og er fortsatt høyere enn normalt etter et fall på rundt ti prosent det siste året.

 

Befolkningsveksten i Trøndelag har falt om lag som landet samlet, men er fortsatt noe høyere. I Møre og Romsdal har byggevirksomheten vært stabil, selv under oljeopptur, nedtur og ny opptur. Nedsiden er trolig begrenset. Imidlertid er befolkningsveksten i fylket nå svært lav, med en betydelig utflytting til andre deler av landet.