Tilbake
Bransjeindikator
Fishing ship on shipyard

Fra nøytral til negativ i maritim industri

Underskudd og restruktureringer hos de store verftene gir risiko for uheldige ringvirkninger. Utsiktene for verft og maritim industri endres derfor til negativt. Samtidig gjør deler av maritim industri det bedre, mens fiskeri og havbruk gjør det svært godt. Det viser SpareBank 1 SMNs bransjevurdering per tredje kvartal.


Bransjeindikatoren er en del av SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer for 2019

 

Svært utfordrende lønnsomhet hos de store verftene med store underskudd i 2018 og en samlet negativ EBITDA på 2,24 milliarder kroner, hvor av én verftsgruppering står for 1,8 milliarder av underskuddet. Pågående omstrukturering av enkeltverft viser at situasjonen ikke har bedret seg mye hittil i år. Årsaken synes å være en kombinasjon av lave marginer på kontrakter inngått i sterk konkurranse, etablering av nye leverandørkjeder som følge av leveranser innenfor nye markeder samt lav effektivitet grunnet omstilling i produksjonen. Kontraheringsaktiviteten har avtatt og ordreboken reduseres igjen mot 2016/2017-nivå. Noe bedre går det for de mindre verftsgrupperingene, men også her er lønnsomheten lav og samlet resultat før skatt i 2018 var negativt. Lønnsomhetsproblemene hos verftene vil kunne gi negative ringvirkninger inn i annen maritim industri, selv om de har greid seg bedre ved omstilling til andre markeder som land- og marinindustri.

 

I havbruk er lakseprisene kraftig redusert etter sommeren grunnet høy utslakting. Årsaken er tilpasning til maksimalt tiltatt biomasse (MTB) grunnet god tilvekst i sjøen samt utslakting hos enkelte oppdrettere som følge av høyt lusenivå. Den høye utslaktingen har medført nedjusterte prognoser for neste år som igjen vil kunne gi økning i lakseprisen. Produksjonskostnadene i næringen hadde en svak økning i 2018, etter flere år med kraftig kostnadsvekst. Anslaget for 2019 indikerer omtrent uendret kostnadsnivå. Lønnsomheten til oppdretterne forventes å bli noe lavere, men på fortsatt gode nivåer. Også god lønnsomhet for brønnbåtrederiene i 2018. For aktørene innen servicefartøy er det god lønnsomhet for de største aktørene, mens de mindre aktørene opplever reduserte marginer. Høy leveringsaktivitet av nye fartøy vil kunne gi marginpress fremover.

 

Aktiviteten fortsetter å øke noe for offshore service-fartøy som følge av økt etterspørsel. Norske petroleumsinvesteringer forventes å øke videre til 2020 for deretter å avta, mens veksten i globale oljeinvesteringer forventes å ligge på mellom seks til ni prosent i perioden frem til 2021. Markedet har bedret seg mest for supplyfartøy i 2019 – både for korte og lengre kontrakter, for ankerhåndteringsfartøy er det foreløpig svakere og mer volatilt. Opplagsflåten reduseres, men tilbudsoverskuddet legger fortsatt en demper på ratene. Ubalansen i markedet har ført til nye restruktureringsrunder. Subsea har bedre markedsbalanse enn supply, men har vært svakere enn forventet i 2018/19.

 

Svak volumnedgang for hvitfisk med utgangspunkt i reduserte kvoter, men økte priser utligner for nedgangen. Hittil i år har omsetning økt med på ca. 11 prosent etter sterk utvikling i tredje kvartal og 2019 ser ut til å bli et nytt rekordår. Kvoterådet for hvitfisk signaliserer uendrede kvoter for 2020 for torsk og noe økning for hyse. Vi forventer derfor at prisene stabiliserer seg omtrent på dagens nivå. Også volumnedgangen innen pelagisk kompenseres av prisøkning, særlig for makrell. Kvoterådet for 2020 indikerer en økning i volumet for makrell, noe som kan dempe prisveksten fremover. Fortsatt sterk konkurranse og lave marginer for fiskeindustrien, med unntak av biomarin som økte marginene i 2018. Risiko for prisnedganger er hovedsakelig norsk kronekurs.

 

Veksten i varehandelen er svak og drives primært av prisveksten, justert for denne er årsveksten i detaljhandelen per august bare 0,5 prosent. Konsumet svekker seg videre i andre kvartal grunnet svak utvikling i disponibel inntekt. Men med flat rentebane og stabilisering av inflasjonen, vil denne kunne øke mer fremover. Forbruksindikatorene øker for tredje kvartal og knyttes primært til økte forventninger om innkjøp av større forbruksgoder. Samtidig fører økt netthandel til marginpress, fortsatt svak lønnsomhet og høyt antall konkurser. Utviklingen er enda svakere for kjøpesentrene sammenlignet med den generelle varehandelen. Årsaken til dette er at en stor del av omsetningen er innen klær, sko og reiseeffekter som gjør det relativt dårligere.

 

Det er god aktivitet innenfor både bygg og anlegg. SSBs produksjonsindeks viste en årsvekst på 3,7 prosent ved utgangen av andre kvartal 2019, opp fra 3,1 prosent samme periode i fjor. Det er anleggsvirksomheten som øker mest, med 5,7 prosent. Byggevirksomheten hadde en samlet produksjonsvekst på 3,1 prosent i andre kvartal, og er tilnærmet uendret det siste året etter en tilbakegang i 2017. Veksten er drevet av offentlige investeringer i blant annet infrastruktur, helse- og omsorgsbygg.  Fallet i nyboligsalget på landsbasis flatet ut i 2018, og er nå opp fem prosent siste år. I Trøndelag har nyboligsalget vært fallende fra begynnelsen av 2017, og var per andre kvartal ned 11 prosent siste 12 måneder. I Møre og Romsdal har det vært en økning på ni prosent siste året. Til tross for god aktivitet, sliter entreprenørene med å skape lønnsomhet. Det er fortsatt høyt konkursnivå i næringen, og svak økning gjennom sommeren.

 

Kontorledigheten innenfor næringseiendom i Trondheim og Ålesund er omtrent uendret fra årsskiftet, etter en økning høsten 2018 som følge av nybygging. I Trondheim er ledigheten per august på 10,9 prosent, opp fra 10,6 prosent i januar. Ledigheten var oppe på 11,6 prosent i løpet av våren, men er igjen redusert. I Ålesund er ledigheten på 11,2 prosent, tilnærmet uendret fra årsskiftet. Høy arealledighet både i Trondheim og Ålesund vil kunne gi press på leiepriser og verdier med sterkere differensiering mellom attraktive og mindre attraktive lokaler. Utfordringene i varehandelen vil kunne forplante seg til næringseiendom med stort innslag av leietakere fra denne næringen.

 

Markedsbalansen for de fleste landbruksråvarene er bedret siste kvartal og 2019 ble en god vekstsesong. I 2020 utfordres markedsbalansen for melk vesentlig siden eksport av Jarlsberg-ost skal fases ut, da eksportstøtten er vedtatt fjernet fra neste år. Dette tilsvarer ca. sju prosent av dagens melkeproduksjon. I tillegg vil økt import og forbrukertrender redusere etterspørselen. Tine antar at produksjonen må ned med ti prosent i løpet av 2020.

 

 

 

Avtagende vekst internasjonalt og snart dempes også veksten i Norge:

 

Etter god vekst i starten av 2019 har veksten avtatt både i USA og Europa. Norges Bank forventer en økonomisk vekst for Fastlands-Norge på 2,7 prosent i 2019 og over trend, opp fra 2,4 prosent i 2018. Men redusert vekst hos våre handelspartnere, politisk usikkerhet (handelskrig og brexit) samt lavere oljeinvesteringer fremover, gir forventninger til svakere vekst også i norsk økonomi.

 

De lange globale rentene har falt vesentlig i forhold til forrige kvartal. Samtidig gikk Norges Bank mot strømmen og økte renten som forventet i september. Rentebanen ble imidlertid nedjustert og sannsynligheten for ytterligere renteøkninger er redusert. Til tross for dette har den norske kronen svekket seg ytterligere det siste kvartalet med to prosent og er rekordsvak, sannsynligvis som følge av den økte internasjonal usikkerheten.