Tilbake
Landbruk
Foto: Shutterstock

Fortsatt god stemning på landet

Bøndene i Trøndelag og Nordvestlandet griper mulighetene og satser friskt. Banken opplever stor kapitaletterspørsel og stor vilje til å ta risiko. Mange investeringsbeslutninger tas på bakgrunn av annen motivasjon enn lønnsomhet. Landbruket er en næring som tar mye risiko for lite gevinst.


Lav rente i en periode med tunge investeringer har hjulpet økonomien i landbruket mye. Større bruk med dyktige drivere har jevnt over god økonomi. Men det er ikke nok å være en dyktig agronom, du må også ha forretningsteft.

 

Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, fjørfekjøtt og sau/lam har økt med 22 prosent siden 2005. Produksjonsveksten i perioden 2005–2016 er drevet av sterk økning i de kraftfôrbaserte produksjonene svin og fjørfe. Den grovfôrbaserte produksjonen av storfe og sau/lam har derimot utviklet seg lite.

 

Det investeres nå tyngst i produksjon av storfekjøtt, en direkte konsekvens av stor underdekning av storfekjøtt. Det er i dag rom for en vekst på ca. 4000 ammekyr i året. Det investeres også godt i melkeproduksjon, og det er stor etterspørsel og høye priser på melkekvoter i Midt-Norge.

 



Figur1: Vederlag til arbeid og egenkapital i kr per årsverk for bruk med melk, storfeslakt og totalkalkylen for jordbruket. Tallene for 2016 er forventa effekt av jordbruksoppgjøret i 2015. Kilde: Budsjettnemnda og Norges Bondelag

 

Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk for storfekjøttprodusenter ligger under snittet for jordbruket, og er 85 500 kroner lavere enn et årsverk med melkeproduksjon. Ifølge driftsgranskingene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) økte produksjonsinntektene til trønderbonden generelt i 2015 med 5,5 prosent, mens de variable kostnader økte med 2,7 prosent og de faste kostnadene med 4,6 prosent. Tendensen har lenge vært at økningen i kostnader oftest har spist opp inntektsøkningene i landbruket, men de siste tallene fra driftsgranskingene viser altså en klar bedring i driftsresultatet fra året før.

 




Figur2: Utvikling i pris utbetalt per liter melk til Tines produsenter. Kilde: Landbruksdirektoratet
 

Det har vært en god utvikling i utbetalingene per liter melk til melkeprodusentene de siste årene. Men tallene fra driftsgranskingene viser at det er stor variasjon i resultat mellom gårdsbruk med melkeproduksjon, også mellom gårdsbruk med tilnærmet like produksjonsforutsetninger.

 

Det er stort investeringsbehov i landbruket, både i driftsbygninger og teknologi. Endrede rammebetingelser gir behov for større investeringer med kortere tidsrom enn før. Bevissthet rundt nedbetalingstid og lånestruktur er viktig for å få rom for framtidige investeringer.

 

Dagens landbrukspolitikk favoriserer de største bruksenhetene, og har satt ytterligere fart på utviklingen mot større enheter og sentraliseringen av produksjonen. Utfordringen er at arealene i landet ikke er slik at alle bruk kan drive i stor skala, og det er i dag krevende å investere i mindre driftsenheter.

 

Den norske forbrukeren er blitt veldig matopptatt, og dette ser ut til å være en vedvarende utvikling, ikke bare en trend. Interessen for lokalprodusert mat og drikke gir muligheter for andre veier å gå enn å produsere store volum.

 

Den tredje utviklingsretningen i landbruket er andre næringer kombinert med gårdsdrifta. Uansett hvilken vei gårdbrukerne ønsker å gå fremover er det fremdeles folkene på gården som er gårdens viktigste ressurs.