Tilbake
Bransjeindikator

Fortsatt gode tider for fiskeri og havbruk

Det er gode tider for fiskeriflåten, mens fiskeindustrien er under press. Samtidig skaper den uavklarte situasjonen rundt Brexit noe usikkerhet. Det viser SpareBank 1 SMNs bransjevurdering per første kvartal.


Høye og økte priser på hvitfisk samt for makrell, kolmule og reke, er hovedårsakene til de gode tidene. Kvotereduksjon i år vil gi volumnedgang for de fleste fiskearter, men de høye prisene vil medføre at omsetningsnedgangen blir begrenset. Høye råstoffpriser er krevende for aktørene i landindustrien, og økte priser og økt konkurranse kan gi utfordringer i 2019. Den uavklarte situasjonen rundt Brexit, utsikter til svakere internasjonal vekst og økte norske renter med tilhørende styrking av kronen vil kunne påvirke norsk fiskeri-eksport negativt.

 

Innen havbruk er etterspørselen fortsatt sterk. Sammen med begrenset produksjonsvekst har dette bidratt til at lakseprisene fortsatt er høye med tilhørende god lønnsomhet for oppdretterne. I 2018 var det en eksportvekst på fem prosent, og det er til det europeiske markedet veksten kommer. Avtagende vekst internasjonalt, samt Brexit, skaper noe usikkerhet også for lakseeksporten. For fartøy som leverer tjenester til havbruk (brønnbåter og servicebåter), er det høy kontraherings-aktivitet. Enkelte aktører innenfor servicefartøy opplever marginpress, og dette kan være et signal om overkapasitet i enkelte segmenter.

 

Det er nå overproduksjon av de fleste landbruksråvarene, og prisene er under press. Segmentene med svak markedsbalanse er melk, svin, kylling, egg og sau/lam. For sau/lam, svin og kylling vurderes markedsbalansen å ha blitt noe bedret den siste tiden, mens som følge av nyetableringer er det en forverring innenfor eggproduksjon. Det er bare innenfor storfekjøtt og frukt/bær det er behov for økt produksjon. Det ser derfor ut som 2019 kan bli et noe mer turbulent år økonomisk sett for landbruket enn vi har sett på noen år, og det bør ikke komme et nytt år med ekstremvær allerede i år.

 

Utviklingen i varehandelen var svak i 2018 og inn i 2019, med en årsvekst i detaljomsetningsindeksen på 2,4 prosent i verdi per februar. Korrigert for prisvekst gir dette en volumvekst på lave 1 prosent. Veksten er rundt trend, men trendnivået er svakt. Kjøpesentrene opplever svakere vekst enn den generelle detaljhandelen. Samlet omsetning til norske kjøpesentre økte med 1,3 prosent i 2018. Økt netthandel presser prisene hos tradisjonelle butikker og fører til svak lønnsomhet og vil gi fortsatt høyt konkursnivå. Konsumveksten forventes å forbli svak grunnet blant annet økte renter og ønske om økt sparing. Samtidig vil utsikter til økt lønnsvekst trekke konsumet i motsatt retning.

 

Aktiviteten er fortsatt god i bygg og anlegg, og SSBs produksjonsindeks for næringen viser en årsvekst på 3 prosent ved utgangen av 2018. På nyåret har nyboligsalget i regionen vært noe lavere enn i 2018, og det vurderes at det er usikre utsikter for boligsegmentet. Igangsettingen av andre bygg enn bolig er omtrent på samme nivå som for ett år siden. Også i anleggssektoren forventes det å være god aktivitet fremover. For regionen vil for eksempel bygging av Nordøyvegen og ny E6 Kvithammer – Åsen nord for Trondheim gi positive ringvirkninger i flere år fremover. Konkursnivået i regionen er fortsatt høyt, men er redusert de siste månedene. Konkursene rammer i første rekke de mindre byggebedriftene.

 

Innenfor næringseiendom økte kontorledigheten mot slutten av 2018 – fra 9,8 til 10,6 prosent i Trondheim og fra 9,4 til 11,3 prosent i Ålesund. Økningen har vært forventet på grunn av ferdigstillelse av nybygg. Kontorleieprisene i Trondheim har holdt seg relativt stabile i 2018, men økt tilbud forventes å kunne gi press på prisene. Samtidig vil utfordringer og negative utsikter for varehandelen kunne forplante seg til eiendommer med stort innslag av varehandel. Yieldnivået er relativt stabilt, men kommende renteøkninger og forventet press på leiepriser vurderes å bidra til økt yieldnivå og dermed en reduksjon i prisene på næringseiendom.

 

Ordrebøkene innenfor maritim industri og verft er på et vesentlig høyere nivå enn i 2016, men gikk ned i første kvartal. Omstillingen ved norske verft har medført at nær halvparten av verdien av ordreboken består nå av passasjerskip. Ordreboken domineres av store enkeltordrer, noe som medfører økt prosjektrisiko. Samtidig er det fortsatt svak lønnsomhet som følge av omstillings-kostnader og økt lønnskostnadsandel. Flere av det store verftene taper fortsatt penger og dette presser marginene til underleverandørene.

 

 

Det er fortsatt stort tilbudsoverskudd for de fleste segmentene innenfor offshore service fartøy. Økte oljeinvesteringer har gitt noe høyere etterspørsel, men størrelsen på tilbudsoverskuddet gjør at etterspørselsøkningen ikke er tilstrekkelig for å løfte rater og utnyttelsesgrad til et bærekraftig nivå. Flåten må reduseres vesentlig. Grunnet høyt opplagsnivå vil en imidlertid kunne få korte perioder med høye rater og god utnyttelse for fartøy i spotmarkedet. Utsiktene er fortsatt best for subsea, men segmentet vil nok ikke oppleve vesentlig bedring før i 2020. Svekket likviditet og lav kontantstrøm vil medføre en ny runde med restrukturering av gjeld for flere rederi.

 

Fortsatt sterk norsk økonomi, men svakere hos våre handelspartnere

Det er god fart i norsk økonomi, med sysselsettingsvekst og kapasitetsutnyttelse utover trend. Norges Bank forventer en økonomisk vekst for Fastlands-Norge på 2,7 prosent i 2019, opp fra 2,4 prosent i 2018. Redusert vekst hos våre handelspartnere og forventninger om fortsatt svekkelse som følge av handelskonflikter og politisk usikkerhet (bl.a. Brexit), forventes å gi noe svakere vekst i norsk økonomi for 2020 og 2021.

Rentenivået nasjonalt og internasjonalt er fortsatt lavt. Norges Bank økte som forventet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1 prosent i mars. Samtidig ble rentebanen hevet på kort sikt, men senket på litt lengre sikt. Det indikeres et rentenivå på 1,75 prosent i løpet av 2022. Rentenivået internasjonalt forventes å forbli lavt, og dette vil legge begrensninger på hvor mye det norske rentenivået kan stige.

Den norske kronen ble noe styrket det siste kvartalet som følge av endret forventet rentebane fra Norges Bank. Sett over en lengre periode er NOK fortsatt historisk svak (14 prosent svakere enn i 2014). Gitt den makroøkonomiske usikkerheten og et norsk rentenivå som ikke kan ligge langt over det internasjonale, tror vi på en fortsatt svak krone framover.