Tilbake
Blogg
VIDEO

Endelig positive utsikter for hele regionen

Nå ser SpareBank 1 SMN positive utsikter for næringslivet i hele Midt-Norge det kommende året. Så optimistisk har ikke banken vært siden 2013.


Konklusjonen er basert på analyse av 2017-regnskapet til 35.000 midtnorske bedrifter, dialogen med våre ca. 15.000 næringslivskunder, våre bransjeeksperters vurderinger, Sentios forventningsbarometer samt bankens egne og andre institusjoners makroanalyser.

 

Artikkelen er en del av SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer for 2018

 

 

Regnskapsanalysen viser en stabil omsetningsvekst på 2,2 prosent for alle midtnorske bedrifter, så vidt opp fra året før. Lønnsomheten er derimot markant bedre og går fra 5,1 prosent i 2016 til 6,3 prosent i 2017.

 

Vinnere og tapere på havet

Vinnerne og taperne finner vi på havet. Havbruk får fortsatt i både pose og sekk med høy vekst og god lønnsomhet. Riktignok ble omsetningsveksten redusert fra 16,2 prosent i 2016 til 12,3 prosent i fjor. Men med en driftsmargin på 25 prosent har oppdretterne fortsatt all grunn til å være fornøyd. Også 2018 blir et godt år.

 

God fart innen havbruk bidrar dessuten til økt omsetning i shipping og da særlig blant brønnbåtrederiene som har økt flåten betydelig. Rederiene kontraherer fortsatt flittig, men faren for fremtidig overkapasitet vurderes å være liten.

 

IT seiler opp som en ny vekstvinner med en takt som ingen andre bransjer kan måle seg med. Omsetningsveksten økte fra 3 prosent i 2016 til 11 prosent i fjor. Bedrifter i alle bransjer og offentlige institusjoner trenger bistand med digitalisering og effektivisering. Fokuset på digitalisering vil neppe avta.

 

 

Fortsatt mørkt i offshore

I andre enden av skalaen henger fortsatt mørke skyer over offshore servicefartøy. I fjor sank omsetningen med 38 prosent og driftsmarginen endte på minus 2,5 prosent. Dette er like fullt bedring fra både 2015 og 2016. Aktiviteten har tatt seg opp i år, men det er foreløpig ikke nok til å gi tilfredsstillende inntjening så lenge kapasiteten på fartøy er så høy. En ny restruktureringsrunde ventes for flere rederier.

 

Minustall preger også maritim industri, men her er det tross alt markant bedring. Denne utviklingen fortsetter i 2018. De store verftene har vært gjennom en imponerende omstilling og kan per august 2018 vise til en solid ordrebok på 42,2 milliarder kroner ifølge Norsk Industri. En dobling på to år. Ordreboka kan gi næringen en ny, etterlengtet vår.

 

Slike lyspunkter gjør noe med forventningene. Bedriftsbarometeret som vi gjennomfører i samarbeid med Sentio, viser en større optimisme i næringslivet i Midt-Norge enn på seks år. Undersøkelsen bekrefter at Møre og Romsdal har hentet seg inn etter oljeprissjokket.

 

Ikke lenger en delt region

Midt-Norge er ikke lenger delt i to som under de tøffe årene vi har lagt bak oss. Møre og Romsdal slår tilbake, mens Trøndelag har litt svakere vekst etter sterk utvikling året før. I Møre og Romsdal har samlet omsetning for alle bedrifter gått fra minus 2,3 prosent i 2016 til pluss 2,1 prosent i fjor. Trøndelag har i samme periode gått fra en vekst på 5,7 prosent til 2,3 prosent.

 

Inntjeningen går opp i begge fylker. Møre og Romsdal øker samlet driftsmargin fra 3,2 prosent til 5,6 prosent. I Trøndelag går marginen opp med ett prosentpoeng til 6,3 prosent.

 

To bransjer i hver sin retning

Hvert kvartal gjør bankens bransjeeksperter seg opp en forventning om de ulike bransjenes utsikter. Bildet har vært stabilt gjennom det siste året, men nå ser vi at et par bransjer rører på seg. Nevnte maritim industri har vi lenge hatt gult flagg på, men lyspunktene dukker stadig oftere opp og vi tror tiden snart kan være inne for å reise det grønne flagget. Slik vi gjør for havbruk, fiskeri og landbruk.

 

Derimot er vi blitt mer bekymret for varehandel, og her vurderer vi utsiktene til å være svakt negative. En av tre handelsbedrifter gikk med underskudd i fjor. Inntjeningen er veldig lav sammenlignet med andre bransjer, og enda lavere i fjor enn året før. En viktig forklaring er den stadig økende netthandelen og bransjeglidning. Samtidig vil økt rente kunne føre til mindre kjøpekraft og som igjen kan påvirke det generelle forbruket.