Tilbake
Bil

Bilmarkedet i stor endring

Endringen i avgiftspolitikken med lav engangsavgift på hybrid og plug-in hybrid har endret bilmarkedet kraftig. Andelen av nye personbiler som går på fossilt drivstoff har gått ned fra 80 til 60 prosent.


I foregående års statsbudsjett fikk plug-in hybridbilene en avgiftslettelse. Resultatet er blitt en salgsøkning hittil i 2017 på totalt 4000 biler (24,8 prosent) i forhold til samme periode i fjor.

 

 

Nyregistrerte personbiler periode 1. januar til 30. september for årene 2014-2017. Kilde OFV.

 

I forslaget til Statsbudsjettet for 2018 har regjeringen fremmet forslag om å fjerne fritaket for avgift på el-bil, omtalt som Tesla-avgiften. Vil dette medføre full stopp for salget av dyre el-biler?

 

For inneværende år vil det få motsatt effekt; alle som har planlagt kjøp av denne type el-bil vil handle før avgiften trer i kraft. Samme effekt vil vi se på plug-in hybrid frem til medio 2018. På noe lengre sikt forventer vi ytterligere vekst i biler som går helt eller delvis på elektrisitet, kanskje opp mot 45 prosent ved utgangen av 2019. Det er nærliggende å tro at andel som går hundre prosent på elektrisitet vil øke ytterligere.

 

Dette sees i sammenheng med:

–       flere modeller med rekkevidde +/- 500 km.

–       ingen eller lavere engangsavgift enn plug-in hybrid og fossile biler

–       ingen trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift)

–       ingen omregistreringsavgift

–       strøm som drivstoff er fire ganger billigere enn diesel og bensin

 

For de som bor i de største byene, vil restriksjoner på bruk at fossile biler i bykjernen og differensiering av bompenger forsterke etterspørselen etter elektriske biler.

 

Tilnærmet halvparten av alle nye biler finansiert til privatpersoner i fjor var gjennom leie og privatleasing. Andelen er sterkt økende.

 

 

For mange kjøpere er det største usikkerhetsmomentet hva som venter rundt neste sving innen ny teknologi. De nærmeste to til tre årene kommer det mellomstore biler med el-motor. De kommer med en rekkevidde som dekker behovet til hovedtyngden av den norske befolkningen. Dette medfører at mange opplever en usikkerhet om fremtidig verdi på den bilen de ønsker å anskaffe. Ved å lease reduserer de denne risikoen.

 

Kravet til egenkapital til bolig har medført at flere ser på leie av bil som en god løsning for å bygge opp eller frigjøre kapital. Dette gjelder spesielt i de bynære områdene, hvor veksten i boligprisene har vært størst. Dette sammen med kravet om belåning innenfor fem ganger brutto årsinntekt medfører at leie av bil anses som fordelaktig for de som fortsatt har ledig likviditet. Dette med bakgrunn i at leie ikke vurderes som belåning.