Tilbake
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal
Foto: Shutterstock

Bedring, men frykt for ny nedtur

Møre og Romsdal preges av nedgangen i oljerelatert virksomhet. Vi øyner bedring, men med fare for fortsatt lav vekst grunnet overkapasitet i maritim næring. Den langsiktige bærekraften i de sentrale næringene i fylket er usikker og kan gi ny nedtur.


Møre og Romsdal har større andel av sysselsettingen, omsetningen og verdiskapingen i industrien enn det Trøndelag har. 17,1 prosent kommer fra industri, bergverksdrift og utvinning. Det utgjør nesten det dobbelte av andelen i Trøndelag. Fylket påvirkes derfor mer av svingningene i industrien. I tillegg kommer over halvparten av industriomsetningen fra verft og maritim industri, en industri som de siste årene har slitt med den kraftige nedgangen i oljerelaterte investeringer. Utviklingen i disse bransjene er derfor viktig for utviklingen i makroøkonomiske størrelser som sysselsetting, arbeidsledighet, investering og konsum. Disse bransjene er igjen ledende for utviklingen i andre deler av fylkets økonomi som varehandelen og boligmarkedet.


 

Uavklart i offshore

Selskaper innen oljeservice har tatt betydelige tap, også i 2017, og året er blitt brukt til videre opprydning i selskapsbalansene. Flertallet av rederiene har vært gjennom restruktureringer og gjort avtaler med bankene om utsettelser. Dersom markedet fortsatt er svakt når avtalene utløper om noen år, forventes det en ny runde med restruktureringer. Noen rederier har i stor grad forsvunnet ut av regionen, som Farstad Shipping. Dette kan medføre et tap for fylket med tanke på fremtidige investeringer, sysselsetting og verdiskaping.

 

Offshorerederiene er, sammen med verftene, hjørnesteinene i den maritime klyngen. Når omsetningen og verdiskapningen reduseres, gir det negative ringvirkninger. En stor del av tapet er allerede tatt, og mye ligger til rette for ny vekst. Men langsiktig bærekraft for bransjen oppnås først når det blir tilstrekkelig balanse i markedet for skip. Det er for mange skip innen offshore-service og skroting må til dersom ikke aktiviteten hos oljeselskapene tar seg uventet mye opp. Vi tviler på at ytterligere konsolidering er løsningen. Da er det bedre at rederiene sammen med bankene og myndighetene ved GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) klarer å gå sammen om en ordning som sikrer at gammel tonnasje tas ut av markedet. Vi er usikker på om selskapene selv evner å gjør dette effektivt uten at for mye av verdiene går tapt.

 

De store verftene sliter

Verftene og annen maritim industri opplever fortsatt svak etterspørsel. Kun én offshorekontrahering har kommet i 2017. Kontraheringen er forøvrig et konstruksjonsfartøy for vind, og er ikke oljerelatert. Øvrige kontraheringer er fartøyer til fiskeri, havbruk og cruise. Begynnelsen av 2017 har vært god, men tredje kvartal 2017 var det kvartalet med laveste nivået for kontraheringer og leveringer siden 2013. Etterslepet fra andre bransjer, som måtte stille seg i kø bak oljeleveransene, kan begynne å bli tatt ut. Vi tror verftene vil ha utfordringer med å fylle ordrebøkene fremover, og at lønnsomheten fortsatt vil være under press. Kampen om å vinne nye ordrer vil sette økte krav til kostnadskontroll og effektiv gjennomføring. Det kan være utfordrende samtidig som verftene må inn i nye fartøyssegmenter.

 

Avtagende vekst i eksporten

Kronesvekkelsen fra 2014 og 2015 bidrar fortsatt positiv til eksportnæringen til tross for økt kronekurs i år. Høye fiskepriser, både for oppdrett og villfisk, gjør at verdiskapingen og investeringene innen disse bransjene er høy. Marinrelatert industri gjør det bra, og er et motstykket til nedgangen i andre maritime næringer. Nå ser vi imidlertid en utflating i eksportveksten da effekten av kronesvekkelsen og økningen i råvareprisene ser ut til å være tatt ut. Det forventes derfor en flatere utvikling i eksportveksten fremover.

 

Etterslep i utviklingen fra industrien til husholdningene

Utviklingen i industrien påvirker utviklingen i de samlede lønnsinntektene i fylket, og sammen med rentenivået danner dette mye av grunnlaget for utviklingen i samlet disponibel inntekt og dermed privatpersoners konsum og investeringer. Varehandelen i 2017 har vært svakere enn normalt, og Møre og Romsdal er svakest av de tre fylkene i Midt-Norge. Investeringer i økt areal på Moa kjøpesenter i Ålesund drar opp, men tar omsetning fra andre deler av regionen.

 

 

 

Boligbyggingen, særlig rundt byene og sentrale strøk forventes å fortsette på grunn av sentralisering. Men moderat utvikling i disponibel inntekt sammen med utsikter for svakere utvikling i boligprisene nasjonalt, setter en demper på boliginvesteringene. Antall fullførte boliger er redusert de siste årene, men ikke tilstrekkelig til å bedre markedsbalansen da stadig flere boliger ligger ute for salg. Etterslepet fra utviklingen i utsatte næringer og svakere befolkningsvekst gjør at vi forventer fortsatt svak utvikling i 2018.

 

 

 

 

Offentlig satsing på helse og utdanning

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2018 å bevilge 220 millioner kroner i lån til bygging av nytt sykehus i Nordmøre. Bevilgningen til Høgskolen i Molde økes med 1,3 millioner kroner. Det skal gå til å etablere 30 nye studieplasser ved høgskolesenteret i Kristiansund. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til NTNU, som har studiested i Ålesund, med tre millioner kroner som gir 70 nye studieplasser i IKT.

 

Kommunene i Møre og Romsdal anslås å få en samlet nominell vekst i frie inntekter på 2,1 prosent i 2017 og 2,5 prosent i 2018, mens fylkeskommunen anslås å få en vekst på henholdsvis 3,6 og 2,9 prosent.

 

Konklusjon

Til tross for utfordringene i verdidrivende næringer forventer vi at investeringer og verdiskaping gradvis bedres. Men fortsatt behov for omstilling hos verftene og maritim industri samt en krevende situasjon i offshore service gir risiko for ny nedtur. Positive utsikter i internasjonal økonomi og bransjens historiske evne til omstilling veier positivt. Samlet sett vurderes derfor status for Møre og Romsdal som nøytralt med svakt negative utsikter.

 

 Last ned analyse av
norsk og internasjonal økonomi»