Tilbake
Bransjeindikator

Bedring for Offshore Service, men fortsatt stor overkapasitet

Høyere aktiviteten for PSV og særlig for større offshorefartøy etter at økte oljeinvesteringer har gitt noe høyere etterspørsel. Men på grunn av fortsatt stort tilbudsoverskudd for de fleste segmentene ventes ikke bedringen å bli langvarig. Det viser SpareBank 1 SMNs bransjevurdering per andre kvartal.


Det er fortsatt stort tilbudsoverskudd for de fleste segmentene innenfor offshore service fartøy. Økte oljeinvesteringer har gitt noe høyere etterspørsel, men størrelsen på tilbudsoverskuddet gjør at etterspørselsøkningen ikke er tilstrekkelig for å løfte rater og utnyttelsesgrad til et bærekraftig nivå. Flåten må reduseres vesentlig. Grunnet høyt opplagsnivå vil en imidlertid kunne få korte perioder med høye rater og god utnyttelse for fartøy i spotmarkedet. Hittil i år har spotmarkedet og rater og aktivitet for lange kontrakter vist en vesentlig bedring for PSV og særlig for større fartøy. AHTS-markedet har vært svakt. Utsiktene er fortsatt best for subsea, men segmentet vil nok ikke oppleve vesentlig bedring før i 2020. Svekket likviditet og lav kontantstrøm har medført en ny runde med restrukturering av gjeld for flere rederi.

 

Innen havbruk har algeproblemer i Nord-Norge gitt høyere utslakting og dermed økt eksport. Det er imidlertid også ført til nedgang i lakseprisene som dog forventes å være midlertidig. Volumveksten for 2019 er nedjustert fra fem til tre prosent, men etterspørselen er fortsatt sterk. De høye prisene forventes å vedvare i andre halvår og gi fortsatt god lønnsomhet for næringen. Avtagende vekst internasjonalt samt Brexit skaper usikkerhet også for lakseeksporten. For fartøy som leverer tjenester til havbruk (brønnbåter og servicebåter), er det høy, men avtagende kontraheringsaktivitet. Enkelte aktører innenfor servicefartøy opplever marginpress, og dette kan være et signal om overkapasitet i enkelte segmenter.

 

Utviklingen i varehandelen er fortsatt svak med redusert veksttakt for detaljomsetningen som igjen er under trend. Dette drives primært av en svak vekst i husholdningenes konsum. Netthandel er en vekstvinner, mens leker og spill taper. Kjøpesentrene opplever fortsatt svakere vekst enn den generelle detaljhandelen. Samlet omsetning til norske kjøpesentre økte med 1,3 prosent i 2018. Økt netthandel presser prisene hos tradisjonelle butikker og fører til svak lønnsomhet og vil gi fortsatt høyt konkursnivå. Konsumveksten forventes å forbli svak grunnet blant annet økte renter og ønske om økt sparing. Samtidig vil utsikter til økt lønnsvekst trekke konsumet i positiv retning.

 

Aktiviteten er fortsatt god i bygg og anlegg, og SSBs produksjonsindeks for næringen viser en årsvekst på 3,3 prosent per første kvartal – økning på 0,3 prosentpoeng i forhold til forrige kvartal. I Trøndelag faller både igangsetting og nyboligsalg, mens begge indikatorene øker i Møre og Romsdal. Det er økende og et høyt antall usolgte boliger i de største byene. Også i anleggssektoren forventes det å være god aktivitet fremover. For regionen vil for eksempel bygging av Nordøyvegen og ny E6 Kvithammer–Åsen nord for Trondheim gi positive ringvirkninger i flere år fremover. Konkursnivået i regionen er fortsatt høyt, men er blitt redusert de siste månedene. Konkursene rammer i første rekke de mindre byggebedriftene.

 

Innenfor næringseiendom økte kontorledigheten mot slutten av 2018 – fra 9,8 til 10,6 prosent i Trondheim og fra 9,4 til 11,3 prosent i Ålesund. Økningen har vært forventet på grunn av ferdigstillelse av nybygg og forventes å øke ytterligere, særlig i Trondheim. Kontorleieprisene i Trondheim har holdt seg relativt stabile, men økt tilbud forventes å kunne gi press på prisene. Samtidig vil utfordringer og negative utsikter for varehandelen kunne forplante seg til eiendommer med stort innslag av varehandel. Yieldnivået er relativt stabilt, men kommende renteøkninger og forventet press på leiepriser vurderes å bidra til økt yieldnivå og dermed en reduksjon i prisene på næringseiendom.

 

Ordrebøkene innenfor maritim industri og verft er fortsatt på et godt nivå, men kontraheringstakten har vært avtagende så langt i 2019. Omstillingen ved norske verft har medført at nær halvparten av verdien av ordreboken nå består av passasjerskip. Ordreboken domineres av store enkeltordrer, noe som medfører økt prosjektrisiko. De store verftene taper fortsatt penger og oppnår små marginer og kostnadspress. Nye fartøystyper krever nye underleverandører der kompleksitet og kapasitetsbegrensninger presser verft og underleverandører.

 

Høye og økte priser på hvitfisk samt for makrell, kolmule og reke er hovedårsaken til de gode tidene. Kvotereduksjon i år vil gi volumnedgang for de fleste fiskearter, men de høye prisene vil medføre at omsetningsnedgangen blir begrenset. Høye råstoffpriser og sterk konkurranse gjør hverdagen krevende for aktørene i landindustrien som allerede er under press. Vi forventer at strukturering og sammenslåing tvinger seg fram. Fortsatt uavklarte konsekvenser rundt Brexit der 31. oktober er ny dato for eventuell avklaring.

 

Det er nå overproduksjon av de fleste landbruksråvarene med resulterende prispress, men det registreres bedring i markedsbalansen for de fleste segmentene. Årets vekstsesong har startet godt. Det er bare innenfor storfekjøtt og frukt/bær det er behov for økt produksjon. Uheldig sak i media for svineprodusentene mht. dyrevelferd, men effektene ser ikke ut til å bli store.

 

 

Fortsatt sterk norsk økonomi, men svakere hos våre handelspartnere

 

Det er god fart i norsk økonomi, med sysselsettingsvekst og kapasitetsutnyttelse utover trend. Norges Bank forventer en økonomisk vekst for Fastlands-Norge på 2,6 prosent i 2019, opp fra 2,4 prosent i 2018. Redusert vekst hos våre handelspartnere og forventninger om fortsatt svekkelse som følge av handelskonflikter og politisk usikkerhet (bl.a. Brexit), forventes å gi noe svakere vekst i norsk økonomi for 2020 og 2021. Rentenivået nasjonalt og internasjonalt er fortsatt lavt.

 

Norges Bank økte som forventet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent i juni. Rentebanen ble lite endret på lang sikt, men er noe høyere på kort sikt. Det indikeres et rentenivå på 1,75 prosent i løpet av 2022 der en heving på nye 0,25 prosent kommer i år.

 

Rentenivået internasjonalt forventes å forbli lavt, og dette vil legge begrensninger på hvor mye det norske rentenivået kan stige. Den norske kronen har styrket seg noe på slutten av kvartalet etter renteøkningen fra Norges Bank, men er likevel på tilnærmet uendret nivå fra forrige kvartal. Kronen er fortsatt historisk svak og 14 prosent svakere enn i slutten av 2013.