Tilbake
Maritim industri

Bedre i maritim industri

Imponerende omstilling i maritim industri med flere ordrer innen cruise og fiskeri, men fortsatt presset lønnsomhet i en omstillingsfase.


Internasjonal økonomisk vekst har tiltatt og globale tillitsindikatorer er stigende. Vi ser et bedret vekstbilde internasjonalt, og anslagene for den samlede importveksten hos handelspartnerne våre er oppjustert. Økt import i de landene vi handler med bidrar isolert til økt eksport fra Norge.

 

Havrommet enda viktigere

Utvikling av havrommet vil bety mer for global vekst fremover. Det fastslår OECD i sin rapport The Ocean Economy 2030. Rapporten sier at den økonomiske aktiviteten i havet vil doble sitt bidrag til global verdiskaping på grunn av økt etterspørsel etter mat og energi som i større grad må komme fra havet. Dette vil gi økt etterspørsel etter skip og havinnretninger.

Miljø og teknologi er de store driverne i et langt perspektiv. Det kommer blant annet av økte krav fra myndighetene, og fører til at land som Norge med teknologikompetanse vil ha en konkurransefordel.

Samtidig har vi sett en moderat vekst i norsk økonomi og den norske kronen er derfor rekordsvak mot både dollaren og euro. Dette gir økt konkurransefordel for eksportrettede næringer.

 

Bedre for norske verft

Fra toppårene i 2006 til 2008 ser vi en betydelig redusert ordrebok for norske verft både i antall og verdi. Ved inngangen til 2009 hadde norske verft en rekordhøy ordrereserve på rundt 60 milliarder kroner, men da med en betydelig andel innen offshore – opp mot 80 prosent av samlet ordrebok. Norske skipsverft rapporterer om en ordrebok på 34 milliarder kroner ved inngangen til 2018, opp fra 28 milliarder ved inngangen til 2017. Ordreboken er nå nært gjennomsnittet i en lengre periode fra 1995. Det viser at situasjonen i 2006-2008 var unormalt god og at situasjonen i 2018 faktisk er nært et normalnivå.

 

Flere små og større store

Vi ser stillstand i ordrer fra offshore service og økning i antall ordrer på fiskerfartøy og passasjerskip. Det bygges flere mindre fartøy samtidig som enkelte ordrer også er betydelig større i verdi, som for eksempel siste kontrahering i 2017 på et cruiseskip hos Vard på en verdi på 2,7 milliarder kroner. De mellomstore verftene møter større konkurranse fra de store verftsgrupperingene på mindre fartøy, noe som også vil presse lønnsomheten der. Samtidig gir økning av kontraktsummer på enkeltordrer større risiko for de store verftene gjennom økt kapitalbehov og vanskeligere prosjekt.

 

Satser på cruise og fiskeri

For ferger og småcruise med mindre enn 1500 passasjerer i Europa utgjør nå ordreboken kun rundt 4,5 prosent. Ser vi derimot på småcruise isolert utgjør ordreboken hele 23 prosent av eksisterende flåte, noe som er relativt høyt. Videre vekst på småcruise er dermed mer usikkert og vil kun drives frem av eventuell ny etterspørsel og ved at norske verft er markedsledende på produktet. Konkurransen for bygging av bilferger er hard, og skal bransjen konkurrere her vil det være med på å holde lønnsomheten nede i lengre tid. Her møter vi særlig konkurranse fra tyrkiske verft.

Innenfor fiskeri utgjør ordreboken rundt åtte prosent av flåten tilknyttet Norden og Atlanteren. Inkluderer vi Russland, som er mest aktuelt for utstyrsleverandører og mindre aktuell for norske verft, er andelen lavere og nærmere fem prosent. Innen fiskeri forventes det derfor god kontraheringstakt fremover gitt fortsatt god lønnsomhet innen fiskeri. Brønnbåtsegmentet ser derimot mer balansert ut og kontraheringstakten forventes derfor å avta noe. Samtidig ser vi tilvekst av et nytt marked innen havbaserte installasjoner mot oppdrett.

Det er fortsatt noe kanselleringsrisiko innen offshore, men det meste er nå avklart for norske verft. Andre segmenter en mindre aktuell. I sum ser etterspørselsbildet helt greit ut.

 

Evnen til omstilling

Konkurransesituasjonen for både for verft og maritim industri påvirkes i stor grad av kunder i sykliske bransjer, og har størst betydning for utviklingen av lønnsomheten for bransjen fremover. Konkurransen om nye kontrakter er som beskrevet hard. Men vi ser likevel god omstillingsevne og konkurransekraft blant de norske verftene og selskapene tilknyttet maritim industri. Nærhet til design vurderes å være en fordel. Men omstillingen gir også økt risiko knyttet til nytt design og nye markeder.

Ikke alle har lyktes med omstillingen like godt. Enkelte større selskap og leverandørene av dekksutstyr har hatt svært svak utvikling, og kan synes å ikke å ha gjennomført tilstrekkelig markedsmessig omstilling. Andre aktører er mindre påvirket og gjør det betydelig bedre, som for eksempel de som leverer inn mot marin sektor.

I sum vil vi konkludere med at bransjen har positive utsikter men at lønnsomheten fortsatt vil være presset i en periode fremover. Økning av kontraktsummer og kompleksiteten på enkelt prosjekt vurderes å være den største risikoen i det korte bilde.

 

Note: Artikkelen er basert SMN sin bransjevurdering utarbeidet av bankens analyseavdeling og bransjeansvarlige.